Sammendrag:
Oppgaven ”Refsnes Gods- nytt liv i gammel hage” er utarbeidet av Gry Ellen Ringstad, som avslutning på femårig masterstudium i landskapsarkitektur ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Oppgaveområdet ligger på Jeløy, en øy i Oslofjorden rett utenfor Moss by. Jeløy har svært mange kvaliteter som interessant geologi, natur og kulturlandskap, flere gallerier og serveringssteder. Store deler av landskapet på den søndre delen av øya er i dag landskapsvernområde. Fra midten av 1700-tallet ble det populært for den rike ”plankeadelen” i Moss å etablere lystgårder på Jeløy. Oppgaven omhandler en av disse lystgårdene, Refsnes Gods. Refsnes Gods ble liggende utenfor landskapsvernområdet, og er i dag omkranset av nyere bebyggelse. Eiendommens areal er sterkt redusert, flere nye bygg har kommet til og det er relativt lite igjen av det gamle hageanlegget. Eiendommen har gått fra å være lystgård til å bli hotell. Hotellet legger vekt på sin historie i markedsføringen og er medlem av organisasjonen De historiske.
Oppgavens problemstilling går ut på å utrede mulighetene for rehabilitering/fornyelse av hageanlegget på Refsnes Gods. Målet er å komme frem til et forprosjekt til rehabilitering/fornyelse. Første del av oppgaven er en overordnet analyse av landskapet på Søndre Jeløy med vekt på historisk utvikling. Deretter følger en historisk analyse av hageanlegget på Refsnes, med en avsluttende diskusjon angående hvordan en skal forholde seg til historien i forbindelse med rehabiliteringen. Til slutt følger en prosjektfase der dagens situasjon analyseres, det foreslås ett konsept, flere skisseforslag diskuteres og ett løsningsforslag presenteres.
Den overordnede landskapsanalysen viser blant annet at det på Søndre Jeløy finnes en unik mulighet til å hente frem hagekunst fra flere ulike epoker og gjøre den tilgjengelig for et bredere publikum. Av den historiske analysen av Refsnes fremgår det at hageanlegget har hatt to interessante epoker, en med barokke hovedtrekk og en med landskapsstilens slyngende linjer. Videre konkluderes det med at en bør hente frem noe av historien i anlegget da dette vil kunne gi økt opplevelses og bruksverdi. Hagens historie er her ingen tvangstrøye, men kan tjene som hjelp og inspirasjon til å skape en ny helhet som responderer på dagens behov. Løsningsforslaget som legges frem baserer seg på to hovedgrep, å hente frem noe av historien og å jobbe med romdannelse med vegetasjon som virkemiddel. På bakgrunn av hovedgrepene er det valgt et konsept kalt titteskap. Dette var en populær innretning på markeder og lignende på 1700- og 1800- tallet. Her kunne man se todimensjonale bilder av spennende steder. I løsningsforslaget foreslås det at hagen skal inneholde glimt tilbake til alle hagens epoker i form av elementer som restaureres eller rekonstrueres. Videre skal den frie fornyelsen være diskret ved at den formmessig tilpasser seg den situasjonen som oppstår med nytt og gammelt side om side, samt at planter og materialer med historie på stedet benyttes. Designet legger vekt på at det gamle presenteres som bilder innrammet av vegetasjon, danner et bilde i seg selv eller ligger litt skjult, slik at det kreves en innsats for å ta det nærmere i øyesyn. På den måten oppnås en utforming som responderer på problemene i dagens anlegg både estetisk og praktisk, og skaper en ny helhet som både viser historien og fungerer i dagens situasjon.
Oppgaven ble belønnet med karakteren A
Nedenfor følger plansjene til den muntlige presentasjonen.
(klikk på bildene for større versjon)
